Jeg reiste fra Bergen til Oslo helgen 18.-20. september 2026 for å trene med Kuribayashi sensei som er en av instruktørene på Aikikai Hombu dojo i Tokyo. Kuribayashi sensei er født i 1963, etter han fullførte universitetet begynte han å trene aikido under Itiro Sibata, og i 1986 ble han som 2 dan akseptert som Uchi Deshi i Hombu dojo som en av de siste deshi under Kisshomaru Ueshiba sensei.
Kuribayashi sensei har en unik tilnærming til aikido, både som instruktør og utøver. Siden han har vært deshi og instruktør i Hombu i 40 år, vokst opp og trent med alle instruktører gjennom alle årene har han en utrolig stor koffert med mange verktøy. På matten er det aikido fra store deler i Norge, mon også besøkende fra blant annet Sverige, Polen, Litauen, Italia, Nederland og England.
Å være uke for sensei føles det som å bli komprimert til et sted det ikke finnes rom for bevegelse, til teknikken er gjennomført. Det er krevende å forstå hva som skjer, og derfor blir jeg usikker på hvordan jeg kan kopiere teknikken, eller følelsen.
Kuribayashi sensei jobbet med katatedori og katadori fredagen, hvor vi gjorde teknikker fra katatedori som forberedelser til katadori. Make same influence for your partner. Same grip, different position on arm.
Tenkan-ho som vi vanligvis gjør hver eneste trening ble en ny øvelse. Enkelt å forstå, ikke like lett å gjennomføre. Kuribayashi sensei fortalte oss flere ganger gjennom helgen at vi ikke skulle gjøre teknikk eller ta imot teknikk dogmatisk.
Lørdag trente vi blant annet aihamni, shomenuchi og katadori menuchi. Kuribayashi sensei viste oss veien fra den ene til den andre teknikken gjennom øvelser for å vise oss likheter gjennom sammenligninger, og forsøkte å gjøre øvelsene så enkle som mulig. Igjen gjennom dagen forteller han at han observerer at mange går tilbake til kjente vaner når det som er nytt blir vanskelig. Han er bestemt og tydelig i sine beskjeder, og samtidig ydmyk.
Sensei får ofte gjennom dojo og trener med de forskjellige parene som trener. Han lar oss føle teknikken, og han er uke. Sensei gir ingenting ved dørene, inntrykket mitt er at han forventer at vi skal kunne bevege han, han kjenner virkelig etter om vi klarer å berøre balansen. Jeg tror også han bruker mulighetene til å kjenne på hvordan alle reagerer for å lære mer selv.
Søndag begynner vi med katatedori, og går over til ryotedori ryotemochi. Igjen bruker sensei de samme bevegelsesmønster vi har jobbet med gjennom hele helgen. Vi jobbet gjennom helgen med flere teknikker med lite forskjell i taisabaki. Repetisjonen for min del var at avstanden gjennom forskjellige angrep gjorde at kontakten måtte tilpasses med avstand, timing og til og med hvordan uke responderer. Jeg er utrolig takknemlig for at vi har et slikt seminar i Oslo hvor vi har mulighet til å trene med en Hombu-instruktør, og ikke minst at det er en arena hvor så mange gjester fra forskjellige klubber fra mange land kommer.
Takk til Erik og Thy Thy fra Oslo Aikidoklubb for initiativet til arrangement over flere år. Takk til Mathilde Meriel og Jean-Francois Cardet for bilder.
